Ulike marine geologiske data skal samles inn underveis, blant annet sedimentprøver fra havbunnen langs «Nansen-transektet» i Barentshavet fra omlag 76 til 82 grader nord. I tillegg skal havbunnen og de øverste sedimentlag kartlegges, det skal tas vannprøver og settes ut rigg.
– De siste årene har det vært store endringer i havisutbredelse og havistykkelse i Arktis og kunnskap om naturlige klimaendringer og de konsekvenser det påfører naturmiljøet er spesielt viktig å studere, sier toktleder og seniorforsker Katrine Husum fra Norsk Polarinstitutt.
Forskningsfeltene som dekkes opp under toktet er paleoklima (fortidsklima), paleooseanografi (havbunnssedimenter) og oseanografi (hav).
Paleo-toktet er et tokt i regi av prosjektet Arven etter Nansen. Til sammen deltar 24 forskere og teknikere fra Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet, i tillegg til gjesteforskere fra England.
Toktet skal vare i overkant av tre uker, og avsluttes rundt 20. oktober.
– Vi forventer at ha de første data klar om 4-5 måneder etter toktet, sier Husum.
Arven etter Nansen har planer om totalt 285 toktdøgn med forskningsskipet «Kronprins Haakon» i årene 2018–22.